Den enkleste måten å se hva som er registrert i matrikkelen, er å sjekke tjenesten "Se eiendom". Der finner du stort sett alle opplysningene fra matrikkelen, bortsett fra areal for bygningen (areal per etasje og areal per bruksenhet) og antall etasjer og antall rom per bruksenhet.

Opplysninger om eiendom som:

• gårds- og bruksnummer
• areal
• eiendomsgrenser

Opplysninger om bygning som:

• bygningstype
• antall etasjer
• areal per etasje
• antall bruksenheter (en bruksenhet er enten en bolig, en fritidsbolig eller et næringslokale)
• areal per bruksenhet
• antall rom per bruksenhet

Adresse:

• gatenavn
• adressenummer og eventuelt tilhørende bokstav
• bruksenhetsnummer (bolignummer) hvis boligen er en del av en bygning med flere boenheter

I tillegg kommer informasjon om hvilke kretser (skolekrets, valgkrets, bydel og så videre) adressen faller innunder.

Når flere boliger deler samme adresse, får de egne bruksenhetsnumre (bolignumre). Bruksenhetsnummeret blir i så fall en del av adressen som vises blant annet i Folkeregisteret. Les mer om tildeling av bruksenhetsnummer (bolignummer).

Det er bruksareal (BRA) fra godkjente byggesaker som normalt registreres som areal i eiendomsregisteret.

Bruksarealet er hele boligens innvendige areal. Kjeller, bod og loft medregnes alltid i arealet i matrikkelen, såfremt dette er måleverdig. Les mer om hva som er målverdig areal (PDF).

Bruksarealet må ikke forveksles med for eksempel primære arealer (P-ROM) som oppgis til likningsmyndighetene og ofte forekommer i takster. Det er kun innredede rom som inngår i primære areal, ikke kott, boder og lignende.

For en del bygg mangler det registrert bruksareal, dette skyldes registerets historikk. Vi oppdaterer bygningsdata fortløpende.

Mange bygninger kan ha feil eller mangelfulle opplysninger i matrikkelen. Dette skyldes ofte at bygget er blitt registrert før matrikkelen ble etablert i 2009. For tidligere registre gjaldt det andre retningslinjer for hva som skulle føres, enn det som gjelder for matrikkelen.

Vi får mange henvendelser om å rette opplysninger i matrikkelen. Det er ofte en tidkrevende prosess å undersøke den dokumentasjonen som skal være grunnlaget for opplysningene, derfor kan det ta lang tid å svare på et krav om retting. Og vi kan ikke alltid rette matrikkelen i tråd med eiers ønske.

Matrikkelens opplysninger er ikke juridisk bindende, og bestemmer derfor ikke rettstilstanden til et bygg. Skal du for eksempel selge boligen din, og matrikkelens bygningstype eller areal ikke stemmer med takstrapporten, så gir ikke matrikkelen dokumentasjon på hva som stemmer. Matrikkelen skal i beste fall speile hva som er godkjent for bygget, men den beviser det ikke.

Det er byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven som avgjør hva en bygning er godkjent brukt som, eller hvor stort areal som er godkjent. Megler har plikt til å undersøke hva som er godkjent for en eiendom som skal selges. Om matrikkelen ikke er oppdatert i tråd med den godkjente situasjonen, får ikke dette noen juridisk virkning for bygget som salgsobjekt.

Hvis opplysningene i matrikkelen er feil, vil vi rette dem i tråd med den godkjente situasjonen.

Hvis det derimot viser seg at det er bygget som avviker fra det som er godkjent i byggesak, kan det være snakk om en ulovlig ombygging. Den som eier bygget, har ansvar for å bringe eventuelle ulovligheter i orden.

Hvis opplysningene i matrikkelen avviker fra godkjente byggesaker, kan du som eier kreve retting i tråd med det som er blitt godkjent i byggesak.

Beskriv det du mener bør rettes så godt du kan. Bruk vårt kontaktskjema, og merk meldingen med "Krav om retting av matrikkelen".
Dette sendes til postmottak@batsfjord.kommune.no