Båtsfjord kommune er i gang med å innføre vegadresser til bygninger og veger uten egen vegadresse. Dette gjelder hovedsakelig hytte- og fritidsboligområder. Bakgrunnen for dette er at det skal bli enklere å finne frem, særlig mtp. nødsituasjoner. Det er nå lagt ut en todelt høring på forslag til adressenavn i perioden 27. mars – 4. mai 2017.
Høring adressenavn
I Båtsfjord kommune er det hovedsakelig hytte- og fritidsboligområder som mangler vegadresser. Det er gjennomført innsamling av forslag til adressenavn fra lokalbefolkningen. Navneforslagene er behandlet av kommunens navneutvalg, og det er nå lagt ut en todelt høring på adressenavn før det skal gjøres et endelig vedtak av kommunestyret.
Adressering
I mange kommuner er det et problem at mange bygninger ikke har vegadresse, men kun matrikkeladresse. En matrikkeladresse er lite egnet for å skulle finne frem til et sted. En vegadresse, som består av et vegnavn og husnummer, og tydelige skilt kan være avgjørende for at nødetatene skal finne raskt fram i en nødsituasjon.
Hva er vegadresse og matrikkeladresse?
En vegadresse består av adressenavn (gate-/vegnavn) + adressenummer med evt. bokstav, for eksempel Rådhusbakken 20 A. Der man ikke har vegadresse, er den offisielle adressen en tallrekke som bygger på gårds- og bruksnummeret og som kalles matrikkeladresse.
Hvorfor innføre vegadresser?
Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan finne fram til bygninger, boliger og andre aktuelle steder. Matrikkeladressen er ikke spesielt egnet til å finne fram med, og enda vanskeligere å huske. En presis adresse er mange steder en forutsetning for at ambulanse og andre utrykningskjøretøyer skal finne raskt fram. Med stadig mer sentraliserte alarmsentraler kan man ikke lenger kan forvente lokalkunnskap hos den som tar imot nødtelefonen. Rett som det er oppstår det misforståelser når adressen som oppgis er mangelfull, ikke minst i områder der man fortsatt bare opererer med gårds- og bruksnummer, eller der det mangler adressenavnskilt (gateskilt) og adressenummerskilt (husnummer). Det er ikke bare nødetatene som sliter med å navigere etter matrikkeladresse. De egner seg heller ikke for tilreisende og nyinnflyttede som ikke er kjent i kommunen. Vegadresser er til uvurderlig hjelp også for en lang rekke virksomheter som skal betjene innbyggerne i en kommune, fra drosjer og postverk til hjemmesykepleien og vareleverandører.
Hva skal ha vegadresser?
Kommunen skal tildele offisielle adresser til bygninger som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. I tillegg skal alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering tildeles navn.
Hovedregelen for at en veg skal få et eget navn er det at det må være minst 5 bygninger langs vegstrekningen som skal adresseres eller at vegen må være over 2 km lang.
I Båtsfjord kommune er det hovedsakelig hytter og fritidsboliger som mangler vegadresse.
Hvordan adressere
I tettbebygde strøk benyttes kantprinsippet. Ved adressering etter kantprinsippet tas det utgangspunkt i starten av vegen og det nummereres forløpende med oddetall på høyre side og partall på venstre side som hovedregel. Nummereringen følger kanten av vegen inn i stikkveger, gårdsplasser og lignende.
I spredtbebygde strøk langs veg vil adressenummer bli tildelt etter avstandsprinsippet. Det vil si at tildeling av adressenummer skjer i forhold til adressens avstand fra vegens startpunkt, angitt i nærmeste ti-meter. En avstand på 430 meter fra starten på vegen gir da adressenummer 43, eventuelt 42 eller 44.
I hytteområder uten veg vil det benyttes såkalt områdeadressering – fortløpende nummertildeling med utgangspunkt i adkomstpunkt (p-plass, brygge e.l.) der man tar hensyn til eventuell ny bebyggelse mellom hyttene.
Angående uttalerett og klagerett på vedtak om navn
Kommunen er lokal adressemyndighet og skal fastsette offisiell adresse. Berørte skal ha muligheten til å uttale seg om adresseendring jf. Lov om eigedomsregistrering § 21 og Forskrift om eiendomsregistrering § 50 punkt 7. Uttaleretten begrenser seg imidlertid til hvilken veg adresseobjektet skal knyttes til, og hvilket adressenummer enheten skal ha.
Når vedtak om adressenavn er gjort er det ikke klagerett på valg av navn, kun skrivemåte (jf. Lov om Stedsnamn § 10) eller etter pkt. a-c i Forskrift om eiendomsregistrering (gatetilhøringhet, adressetilleggsnavn eller nummerering).
Det er derfor viktig at navnevalget er godt forankret hos lokalbefolkningen før eventuelle navnevedtak. I høringsprosessene for adressenavn i Båtsfjord kommune er det lagt opp til en større medvirkning enn det som kravet gjennom matrikkelloven, nettopp fordi klageprosessen i ettertid er så begrenset.
Mer informasjon om adressering
Se for øvrig mer informasjon om adressering på Kartverket sin hjemmeside:
http://www.kartverket.no/eiendom/adressering/Kommunen-som-adressemyndighet/adresseveilederen/
Prinsipper ved valg av vegnavn
- Navnet må passe inn i et samordnet system for adressering.
- Navn bør bygge på og videreføre den lokale navnetradisjonen. Historiske navn, eldre stedsnavn eller andre navn som forteller om stedets kulturhistorie er gode utgangspunkt for vegnavn. Vegnavn skal være varige og overleve mange omskiftninger og bør ikke være knyttet til tidsbegrensede eller politiske forhold.
- Navnet bør passe på stedet.
- Navnet bør ikke virke støtende eller komisk.
- Navnene bør være varierte.
- Navnene må være lette å skrive, lese og uttale.
- Personnavn bør man være tilbakeholdne med å bruke. Det bør i hvert fall gå 5-10 år etter en persons død før navnet tas i bruk i en adresse.
- En vegadresse må være unik for en kommune, og man bør heller ikke bruke samme navn på vegadresser i tilstøtende kommuner.
Adressetilleggsnavn
Matrikkelloven åpner for at vegadresser kan ha et tilleggsnavn som inngår i den offisielle adressen. Dette gjelder for gårdsbruk, særlig kjente institusjoner eller bygninger, grender,
boligfelt, hyttefelt e.l. Bakgrunnen for dette er blant annet for å ta vare på stedsnavn av kulturvernmessig verdi.
Navnesak
Skrivemåten til stedsnavn reguleres gjennom «Lov om stadnamn». Stedsnavnstjenesen i Nord-Norge skal gi en uttalelse til hvilke navn der skrivemåten bør avgjøres gjennom navnesak. Navnesak foregår gjennom en egen høringsprosess, og til slutt en endelig avgjørelse av Kartverket. Da navnesaker er tidkrevende, kan de forsinke prosessen med tildeling av navn. Eventuelle adressenavn som skal behandles gjennom navnesak vil derfor tildeles på et senere tidspunkt enn navn som ikke skal behandles.
Saksgang
Arbeidet med å tildele vegnavn kan kort oppsummeres slik
- Dele inn vegnettet i adresseparseller
- Samle inn forslag til vegnavn
- Navnekomiteen innstiller på forslag til vegnavn
- Navneforslag legges ut på høring og til uttalelse fra Stedsnavstjenesten i Nord-Norge
- Navne som skal til navnesak behandles i egen prosess
- Kommunestyret vedtar vegnavn
- Kommunen tildeler adressenummer og informerer eier/fester om den nye offisielle adressen på eiendommen
- Kommunen setter opp nødvendige vegskilt
- Den enkelte eier/fester setter opp nummerskilt på hus
Godkjente skrivemåter
Skrivemåten for stedsnavn er regulert i LOV OM STADNAVN.
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990-05-18-11?q=stadnamn
Lovhjemmel for adresseringsarbeidet
MATRIKKELLOVEN KAPITTEL 4.
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-101?q=matrikkel
MATRIKKELFORSKRIFTEN KAPITTEL 12.
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-26-864?q=matrikkel